Om det å skaffe seg et produsentnummer

Det er mye moro med å starte gård, spesielt når det kommer til papirarbeid, ref. foregående innlegg. En av tingene som ble nevnt forrige gang var at for å kunne ha dyr, må man ha produsentnummer, og det viser seg at det nummeret jeg har mottatt på SMS fra Produsentregisteret ikke er et produsentnummer i det hele tatt, på tross av at jeg fikk det tildelt etter å ha søkt om å få produsentnummer etter å ha fulgt deres egen prosedyre for nettopp dette. Alt dette lærte jeg i dag på telefon til Produsentregisteret, etter at både Mattilsynet og det kommunale landbrukskontoret stilte seg uforstående til produsentnummeret mitt, eller rettere sagt, det jeg trodde var produsentnummeret mitt.

Vips er det som jeg trodde hadde funket best, blitt til det som helt klart har funket dårligst, hittil i papirarbeidsirkuset.

Jeg lurer på om noe av grunnen til at dette tydeligvis er helt fjernt for de fleste, inklusive de som visstnok styrer ordningen, er at det ikke opprettes vanvittig mange landbruksforetak på daglig basis i Norge?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s