Alt landbruk er økologisk

Landbruk dreier seg om å benytte naturen for å skaffe mat til mennesker. Fremfor å løpe etter mammuter og plukke tyttebær, driver vi heller jorda i nærheten av der vi bor.

Selve beviset for at mennesket er en del av naturen, på tross av smarttelefoner, fancy klær og evnen til abstraksjon, er nettopp mat. Som en biologisk organisme, i vårt tilfelle i dyreriket, må vi tilegne oss mat ved å spise andre organismer – først og fremst planter og andre dyr, men også sopp for den som liker det. Kantareller er jo suverene saker.

Ved å spise andre organismer, tar vi energien fra disse og gjør den til vår egen. Opphavet til denne energien er sola – sollys skinner på jorden og blir fanget opp av organismer med evnen til fotosyntese: planter. Så spiser vi plantene, eller et dyr som selv har spist planter. Sånn er det, stort sett.

For å forstå den naturlige verden, er det biologi som er faget. Biologi forsøker å forklare hvordan ting som “lever” – organismer – fungerer. Et utspring fra biologien, er studien av hvordan disse organismene påvirker hverandre, samhandler og -eksisterer:

Økologi.

For mange er betydningen av dette ordet noe helt annet enn den jeg beskriver her. I Norge er vi dobbelt uheldige, siden ordet er det samme for faget og når matindustrien skal markedsføre produktene sine. På engelsk slipper de dette, da ecology er faget, og organic brukes om maten. Uten forkunnskaper om hva økologi egentlig er, blir det altså lett å misforstå.

Som tittelen på dette innlegget sier, så er alt landbruk nødvendigvis økologisk. Landbruket er, som alt annet, underlagt naturlovene, og matproduksjon skjer per i dag ved å utnytte naturen. Bruk av kunstgjødsel eller kraftfôr skjer på økologiens premisser – hvis ikke hadde det vært like mulig som å slippe en tennisball, bare for å se den fare til værs.

Som det dermed er demonstrert, dreier ikke debatten seg om hvorvidt vi skal ha industrielt/konvensjonelt landbruk eller økologisk landbruk. Isteden diskuterer man forskjellige landbruksmetoder, og hvor elegante de skal være.

Industrilandbruket er spanskrøret, mens økologiske metoder er individuell oppfølging og bruk av pedagogiske teorier.

Når “økologisk” brukes om mat, er det en merkelapp som gir et inntrykk av at matvaren er mer miljøvennlig enn alternativene. Eksempler som en økologisk mango fra Mellom-Amerika, viser hvordan dette ikke er et godt verktøy for å forstå matvarens faktiske konsekvens for miljøet.

Man trenger kriterier for slike merkelapper, og det lar seg vanskelig gjøre å dekke absolutt alt med slike kriterier – spesielt med en såpass krevende merkelapp som økologisk. Hadde merkelappen vært mer som nøkkelhullet – et merke som skal forstås i forhold til alternativene, ikke som absolutt størrelse, hadde det kanskje vært mer nyttig? Uansett er det (dessverre) sånn at den eneste man kan stole på er seg selv, og ens evne til å utruste seg med kunnskap og utføre vurderinger.

Økologi er ikke et tullebegrep, slik industrilandbrukets nyttige idioter elsker å gi inntrykk av. Grunnen til at såkalt økologisk landbruk gir mindre avlinger, mer arbeid og dårligere alt mulig annet er ikke fordi det er noe i veien med økologien, det er noe i veien med metoden. Når konvensjonelle aktører, med sin grunnleggende teknologiske og kjemiske tankegang skal drive med økologisk landbruk, er det som å sette en psykolog til å behandle tannverk – de grunnleggende kjensgjerningene, den faglige tilnærmingen og håndverket er helt forskjellig, selv om de for Hvermansen kanskje tilsynelatende er mye det samme.

Denne effekten kan du forresten demonstrere for deg selv når som helst. Ta en prat med en konvensjonell bonde, og spør om mikroorganismene i jorda, karbonkretsløp og effekten av dette på grovfôrkvaliteten. Eller omvendt – spør en økologisk bonde om kraftfôrrasjoner, priser på kunstgjødsel og spaltegulv vs. strekkmetall. Det er akkurat som om de ikke snakker samme språk. Et prakteksempel kan forøvrig sees i NRKs Brennpunktepisode Framtidsbonden.

Poenget Småbrukeren forsøker å målbære er at ting ikke alltid er som de ser ut. Landbruksdebatten er like sympatisk som et vepsebol, og det bare for å utføre noe så enkelt som å produsere mat og selge den til sin neste. Økologisk er et begrep med dypere røtter enn frukt- og grøntdisken til Johannson. Mat er ikke alltid mat – det kan like gjerne være et produkt designet for å gjøre noen rike, fremfor å gjøre deg sunn.

Og til sist: landbruk er landbruk, men alt er ikke like elegant.

 

Kilder/relevant litteratur:
Økologi på norsk Wikipedia
The Guardian – Human impact has pushed Earth into the Anthropocene, scientists say
Dr.dk – Økologisk landbruk kan mætte alle verdens munde
Proceedings of the Royal Society B – Diversification practices reduce organic to conventional yield gap
Huffington Post – Agroecology and the Disappearing Yield Gap
Nature – Organic plants in the twenty-first century (betalingsartikkel)

 

 

Advertisements

One thought on “Alt landbruk er økologisk

  1. Tilhengere av økologisk landbruk ønsker at det storskalabaserte industrilandbruket skal erstattes av et landbruk som i mye større grad baseres på lokal selvforsyning hvor langsiktighet, bærekraft og resiliens er viktigere enn maksimal produktivitet.

    Det innebærer også vektlegging og prioritering av mindre bruksenheter, vekselbruk og frihet fra avhengighet av innsatsfaktorer som sprøytemidler og kunstgjødsel – og størst mulig frigjøring fra avhengighet av global økonomi for å drive matproduksjon.

    All landbruksproduksjon må nødvendigvis forholde seg til økologien i økosystemene, men premissene for de ulike driftsmåtene er vidt forskjellige.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s