Å velge seg noe å spise

Å kjøpe mat er litt av en øvelse. Det er en jungel av valg: etikk og moral, miljøet, ens egen helse og ikke minst andres helse, arbeiderne som har laget maten, hvor nå enn de er, og så videre. Det er ikke rart man fort blir apatisk og går for en diett basert på Non Stop og frossenpizza.

Maten kommer fra naturen, som regel ved hjelp av en bonde. Noen jakter og sanker litt på si, men det er vel ikke mange som kjører den linja for hele sitt husholdningsbehov. Så, når maten er oppe av jorda eller ferdig utvokst, skjer i all hovedsak en av to ting: Noen kjøper den og spiser den, eller noen kjøper den, foredler den, for så å selge den til noen som deretter spiser den.

Det er veldig vanlig å gå i matbutikker. Det er også veldig vanlig at når man går i en matbutikk, så er den matbutikken en del av NorgesGruppen, Reitangrupppen eller Coop Norge. Det vanligste er NorgesGruppen, et monster av en familiebedrift, som lever av å gi forbrukeren middels, kjedelig mat, og ellers av å gjøre Johannsonfamilien enda mer søkkrik.

I slike matbutikker er vareutvalget totalt uoversiktlig. Såkalt økologiske varer står ved siden av andre varer som er fulle av syntetiske tilsetninger. Det er ikke noe system på hvilke matvarer som inneholder sukker eller ikke – hadde du laget varen selv, hadde du aldri hatt sukker i, men sånn tenker ikke industrien. Begynner du å lese på pakkene er ikke veien lang til lukket avdeling. Poenget med slike butikker, som sagt, er ikke “å selge mat”, men “å gjøre eierne mer velstående”.

I alternative matbutikker, der mat er hovedfokuset, får man ofte hjelp av folk som har peiling på mat. Dette er opplevelsen man husker fra reiser i Sør-Europa – slaktere med yrkesstolthet, som rett som det er kommer med en aldri så liten vinanbefaling attpåtil. I norsk landbruksdebatt blir dette ofte fremstilt som snobberi, men det er ikke snobbete å ønske seg mat av høy kvalitet hver dag. Det er det nærmeste du kommer meningen med livet.

Et siste alternativ, som er Småbrukerens desiderte favoritt, er å handle direkte fra bonden. Dette er ikke ment til forkleinelse for spesialistforhandlerne – i Utopia finnes kun bøndene og disse spesialistene. Uansett – hos bonden får du se dyrene med egne øyne, kanskje trekke opp en gulrot og kan dessuten utøve hele Mattilsynets rolle på egenhånd – du kan undersøke, stille spørsmål og granske. Det sier seg selv at en bonde som ikke tillater besøk på gården, fort faller gjennom etter denne vurderingsmetoden.

Som radikalt landbruksblad ønsker Småbrukeren seg tilbake til disse røttene, der folk handler mat av andre folk. Kunnskap om maten og tilhørende kultur bringer maten inn i sentrum av livene våre, der den hører hjemme. Det gode måltidet tilberedt med og for venner, med familien i hverdagen, kan ikke bli til uten gode råvarer. Og disse får man bare hvis man vet hvor de kommer fra, og aller helst har hilst på personen som er ansvarlig. Det er åpenbart at en forhandler som er til å stole på, er på en solid andreplass i så måte.

Småbrukeren ser ikke ned på folk som handler på Kiwi, og gjør det stadig vekk selv også. Hvordan kan man dømme noen for å være del av et system som er så velintegrert at å velge det bort kan virke umulig, selv for radikale sjeler? Det vi snakker om her, er en prosess, der man sakte men sikkert må søke den kunnskapen man trenger for å ta sine egne valg.

Hva er det du egentlig ønsker deg av maten din? 

Finner du ut det, kan du etterhvert undersøke mulighetene du har i Norge. Heldigvis er alternative former for distribusjon på vei inn i full fart, og jo mer penger du bruker på disse, jo mindre får Johannson og Reitan og jo kortere tid er det før de alternative systemene er på plass.

For Småbrukeren er det viktig at maten er mest mulig økologisk i begrepets sanne forstand – at den kommer fra et økosystem i balanse. Dersom man skal spise sau, er det viktig at sauen har spist lokale ressurser – altså gress. Har den fått kraftfôr, er det en verden av forskjell på korn dyrket på egen eller nærliggende gård, og soya fra regnskogen. Dyret skal ha hatt et flott liv, der dyret skal ha fått være seg selv hele livet. Slaktingen skal være gjort av tilfredse mennesker som slakter noen få dyr av gangen, og metoden skal være kjapp og effektiv.

I butikken synes Småbrukeren det er viktig å kjøpe først og fremst basismatvarer. Pasta, ris, couscous og lignende. Frukt og grønt. Siden man får et såkalt økologisk alternativ, velger Småbrukeren som regel dette, for sprøytemidlenes skyld. I butikken blir man dog som sagt fort grepet av eksistensiell angst, og å ta fullverdige, gode valg i en norsk matbutikk er så godt som umulig. Det største problemet i så måte er ikke miljøfiendtligheten til produktet, men at det ikke finnes data for å vurdere dem opp mot hverandre.

Man skulle for eksempel tro at noe så erkenorsk som kål i sesongen ville være det desidert mest miljøvennlige. Men hvem vet hvordan det står til i kålåkeren? Brukes det mye gift? Ligger jorden bar og eroderer mellom hver innhøsting? Brukes det mye diesel?

Den åpenbare midlertidige løsningen på dette problemet er å flytte ut på landet, skaffe seg noe jord og diverse relevant litteratur og begynne å lage maten selv. I Norge er vi i tillegg velsignet med fiskeressurser fra en annen verden, både i ferskvann og saltvann. Går du på jakt kan du skaffe mye rart å spise på den måten. Mulighetene er mange.

Den permanente løsningen, som før eller senere vil gjøre seg gjeldende alt ettersom hvor mye etablissementet stiller seg i veien, er et variert landbruk basert på små driftsenheter over hele landet. Bøndene må være selve kunnskapsbærerne, og skape den nye matkulturen i Norge. Ved hjelp av dedikerte forhandlere må de selge maten og opplevelsen av kjøpe god mat til forbrukeren. Forbrukeren må stille krav – til seg selv, til bøndene og til mellomleddene.

Politikerne, de må            …de driter vi i.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s