Den faktiske fremtiden for norsk landbruk

I går hadde vi gleden av å se NRKs Brennpunkt med tittelen Fremtidsbonden. Et ålreit lite program, som forhåpentligvis har hatt effekt på de deler av befolkningen som tar maten for gitt og ellers ikke tenker videre på det.

For Småbrukeren var programmet om ikke annet en solid påminnelse på hvordan norsk landbruk er mest som kjellerboden til en familie på fire. Totalt uoversiktlig, full av skrot, hvorav det meste utdatert.

Det siste året har inneholdt noen nyttige pekepinner for den norske befolkning. Oljesektoren har begynt å si takk for seg, og selv om analytikere kanskje har rett når de sier “Joda, det finnes ingen indikasjoner på at dette vil snu, men snart snur det!”, så vil det til syvende og sist være over.

Norge har i sin etterkrigshistorie hatt to store drivere i økonomien sin: petroleumsindustrien og offentlig sektor. Dette har ledet til den norske psykosen, først og fremst båret frem av Arbeiderpartiet, om at det er verdiskapning å ansette noen i en offentlig stilling. Men hva er egentlig forskjellen rent samfunnsøkonomisk på en offentlig ansatt og en trygdet?

Det er ikke dermed sagt at offentlige stillinger aldri skaper noe av verdi, men man skaper ikke verdi ut av ingenting i det offentlige. Pengene som utbetales i lønn til en offentlig ansatt og som deretter forbrukes i økonomien, er hentet inn over skatteseddelen eller fra naturressurser. Staten har ingen penger selv.

Så hva har skjedd egentlig? Norge blir ofte beskrevet som ruset på olje, og det kunne ikke vært mer sant. I denne altomfattende tåken har vi mistet kontakt med helt grunnleggende verdier – ekte verdier, som mennesker kan skape – som kunst og kultur, mat og drikke, det sosiale liv og selvfølgelig, naturen. På veien blomstrer den nyrikes hovmod, fremmedfiendtlighet og en totalt manglende evne til å sette ting i sammenheng.

Karrierejaget har ufattelige etiske konsekvenser. En person her i Norge føler seg kanskje vellykket, blir sett opp til og har en flott familie de er glade i. Bare synd at velstanden er mulig kun fordi selskapet personen jobber for, bruker arbeidere uten rettigheter i en fjern kultur.

Tilbake til kjellerboden. Mange kan nok identifisere seg med Småbrukerens ønske om å bare rive ut alt sammen og starte på nytt. Hva skal jeg med den der gamle typen skistøvler, en LP-spiller som jeg snart skal få satt i stand og en hel del bøker på tysk etter en eks egentlig? I seg selv muligens minneverdige artefakter, men skal denne landbrukets bod brukes til noe matnyttig, må historien vike og vi må tenke helt nytt. Helt nytt.

I fremtiden vil ikke Norge ha oljerikdommen som skal til for å kunne ansette hvem som helst offentlig etter eget ønske. I beste fall finner vi ut av dette, og klarer å tilpasse oss lavere lønninger, og kanskje og forhåpentligvis også et lavere prisnivå. Vi kan møte utfordringene med at det i fremtiden helt garantert ikke vil være nok arbeid til alle, og i hvert fall ikke norske divaer som ikke liker å sitte i kassa, med innovative løsninger. Borgerlønn, radikale kutt i offentlige utgifter og en helt ny innvandringspolitikk. Helt ny.

Landbruket er en annen hjørnestein i dette fremtids-Norge. Mange synes det er viktig å påpeke hvor ufattelig få prosent av Norge som er landbruksjord og hvor ille det står til. Småbrukeren synes ikke historien er interessant på dette feltet, men heller hvordan fremtiden har potensiale til å bli.

I dag står vi ved et vendepunkt – vi er for tiden del av det øyeblikket i fremtidig historie hvor konvensjonelt landbruk omsider blir avkledd. Mange har visst at industrilandbruket har vært ødelagt hele tiden, men nå begynner selv dem mest innbitte skeptikerne å få et problem med å “ikke tro på økologisk”. For alt landbruk er egentlig økologisk.

Økologi er som evolusjon, en grunntanke for dagens biologiske forståelse av verden. Biologi er læren om det som lever på jorden, evolusjon læren om hvordan det har blitt sånn og økologi læren om hvordan disse levende organismene interagerer.

Å latterliggjøre økologi er like intelligent som å latterliggjøre evolusjon eller relativitetsteorien.

Fremtidens landbruk vil ta et skritt videre fra dagens teknologiske forståelse av naturen, og inkorporere den biologiske forståelsen. Det er ikke lenger mulig å late som at faktisk økologisk landbruk eksisterer – det popper opp nye eksempler hvor enn man snur seg.

Dette landbruket har potensiale til å sysselsette folk i ekte verdiskapning, befolke landet og bruke våre stedegne ressurser. I Norge lages så godt som ingen høykvalitetsmat i forhold til naturressursene vi har. Er landet befolket og god mat tilgjengelig, sier det seg selv at turistene vil strømme til. Spesielt om økonomien har fått seg en knekk og dollarne rekker litt lenger enn før.

Ved å legge om til et landbruk som er basert 100% på lokale ressurser, skaper man norske penger som forblir i Norge. Dette er den type vekst som er positiv – vekst i lokalsamfunn, vekst i matkvalitet og vekst i turistnæring.

Dette landbruket får vi ikke til ved hjelp av myndighetene, bondeorganisasjonene, matbutikkene(!) eller noen som helst av de tradisjonelle aktørene i bransjen. Det er bare du og jeg som kan gjøre dette, helt på egenhånd. La meg forklare hvorfor og hvordan.

I dag tror vi at maten i Norge er billig og dyr. Billig, fordi vi bruker lite av vårt totale budsjett på mat, og dyr, fordi Trygve Hegnar (av alle!) ikke forstår økonomi og sammenligner prisnivået med andre land uten hensyn til kjøpekraft.

I rent husholdningsøkonomiske termer er maten vår billig – du får som regel rikelig med kalorier i butikken til en god pris. Shopper du smart blir det bedre. Og lærer du deg å lage mat som en husmor fra 1800-tallet, blir det så billig at du fort skjønner at man kan bruke litt ekstra på gode råvarer.

Gode råvarer kan man få på en av tre måter: lage dem selv, kjenne noen, reise til et annet land.

Det er viktig å huske på at den dårlige maten hos Norgesgruppen i realiteten er betalt for to ganger. En gang i kassa, og en gang på skatteseddelen. Begge deler har resultert i at Johannson-familien er søkkrik, at bonden har skyhøy gjeld og at forbrukeren må spise dritt.

Det er på tide å velge en helt annen måte å tenke mat på. Kjøp direkte fra bonden, støtt opp om nisjebutikker og la det gå sport i å ikke legge penger i lomma på Johannson, Reitan og gjengen. Drit i myndighetenes politiske føringer, begynn med landbruk, finn gode løsninger og markedsfør direkte.

Bruk internett. Alt sammen står der – hvorfor politikken i Norge er helt på jordet, hva slags alternative former for landbruk som eksisterer, hvordan tjene penger, håndbøker for å redusere avhengigheten sin av forbruker- og karrieresamfunnet og så videre. Ta råd og generelle sannheter fra folk som allerede er i gamet med enorme mengder salt, stol på din egen kunnskap og sett i gang å eksperimentere.

Hva har du mest lyst til? Å pensjonere deg fra en mellomlederstilling om ørten år, bare for å finne ut at hytta ligger lenger unna veien enn det den gjorde for 30 år siden? Eller å skape noe nytt, en verdi, for deg selv, dine nærmeste og dine fremtidige venner, akkurat nå?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s