Hvor blir det av pengene?

Uansett hva det gjelder i landbruket, synes det å være løsrevet fra reglene som gjelder ellers i samfunnet – økonomien er intet unntak.

Jeg husker ikke hvem som sa det, men morsomt er det lell – en slags sannhet om forretningsverden: Hvis du skal lykkes i business, må du lage et produkt som alle kinesere trenger, og som det må ha en ny av hvert år. Da blir du milliardær.

Dette er selvsagt en metafor med en rekke svakheter, men sannheten om markedet holder vann. Du finne en greie som alle blir gærne etter, og som de bare vil ha mer og mer av. Pokemon for eksempel.

Eller mat da, selvsagt, og da er det ikke bare kineserne som trenger det. Småbrukeren har vanskeligheter med å forstå at noe så enkelt – handel med mat – skal være så komplisert som det er i dag.

Man skulle tro at noe så grunnleggende og altomfattende som mat, ville være det enkleste produkt å tjene en penge til livets opphold på. Jeg driver landet mitt, høster, og kanhende videreforedler noe, og så selger jeg dette til min nabo.

Hva skjedde?

Det er ikke tilfeldig at blant Norges desidert rikeste, finner vi folk som selger mat. De har jo fulgt suksessoppskriften som jeg nå har publisert for hele verden å lese. I tillegg påstår de at det viktigste for dem er å sørge for lave priser på maten til forbruker. Det stemmer selvfølgelig ikke.

Det viktigste for dem er å bli enda rikere.

I det siste har det vært mange skriverier om gjeldsbyrden i norsk landbruk, som er skyhøy. Det betyr at bønder tar opp svære lån for å kunne fortsette å være bonde.

Vi vet også at bonden sliter med å få betalt for produktet sitt – prisene er superlave, og har sunket over tid. Hvordan bøndene kan gå med på en så dårlig deal, og så fra sine såkalt egne samvirker, er for Småbrukeren helt uforståelig.

At man skal være avhengig av statlige utbetalinger for å få produsert mat er desto mer uforståelig. Alle trenger jo mat, så markedet er det ingenting i veien med. Hva er det som egentlig skjer?

Det som skjer er at pengene som dette systemet skaper, havner i lommen på folk som ikke fortjener dem. De havner i lommen på Tines PR-folk, og kommunikasjonsrådgivere hos Nortura. De havner i familieeide dagligvarekonserner, der ingen vet noe annet enn at Norgesgruppen er så godt som monopolister.

Folkens, dette er en jævelig dårlig deal.

Hvorfor det er det for bonden trenger ikke videre forklaring. Når bønder konfronteres med dette faktum, snakker de ofte om at det er viktig med matproduksjon, for at Norge skal være selvforsynt og lignende grunner. Videre snakker de om at de elsker yrket sitt. Det siste forstår Småbrukeren utmerket godt, så hvorfor ikke da gjøre akkurat dette? Produsere mat, og finne nye måter å markedsføre den på? Gi “samvirkene” fingern og selge til naboen direkte?

For forbrukeren er det en pill råtten deal av mange årsaker. Butikkene i Norge er praktisk talt identiske. Går du inn i en Coop i Karasjok og en Rema 1000 i Porsgrunn, vet du hvor Bjørn Havregryn står.

Infrastrukturen som kommer av denne modellen krever matindustri. Her skal råvarene som bøndene lager i bøtter og spann prosesseres, standardiseres og kanskje viktigst – gis holdbarhet – slik at varene kan nå det ganske land uavhengig av opprinnelse.

Hovedproblemet er allikevel et annet: Dette er i det store og det hele drittmat.

Matvarene som norske industriaktører produserer er av elendig kvalitet. De smaker dårlig, er fulle av unødvendige kjemikalier og er ofte av slett næringsmessig verdi.

Når man tenker på dette som helhet, at vi i dag har et landbruk- og matpolitisk system som gjør premierer drittmat, ikke betaler bønder for jobben de gjør og ellers ødelegger naturen, synes Småbrukeren at det blir klinkende klart at man må ta grep.

Handle direkte fra bonden, handle mat av god kvalitet og oppdag gleden ved å lage god mat hvis du ikke allerede har gjort det. Med god gammeldags husmorkunst er ikke gode råvarer dyre – du koker kraft på beina, blir en røver på restemiddager og lærer å tilberede billige råvarer som før var utenfor rekkevidde.

Småbrukeren vil oppfordre alle til å ta saken i egne hender. Er du bonde, så kutt båndene til en industri som ikke vil deg vel. Er du forbruker, knytt bånd til den foregående bonden.

Skal vi ha god mat til en god pris, trengs et nytt (fravær av) system der håndverkeren kan få lønn for sitt arbeid direkte.

 

Relevante kilder/litteratur:
Dag Jørund Lønning – Landet treng ein heilt ny landbrukspolitikk (Norsk landbrukssamvirke)
Nationen – Rekordhøy gjeld i landbruket
Stai og Lie – En nasjon av kjøtthuer
Espen Bogen – Rik på lavpris

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s