Litt (mye) om fruktbarhet

Skal man få planter til å vokse, må de som regel ha fruktbar jord. Nøyaktig hvordan dette fungerer er det ingen som vet – jord er mystiske saker. Det som er sikkert er at driften av et hvert gårdsbruk egentlig bare dreier seg om en ting: Å sikre fruktbar jord. I landbruksdebatten hører man ofte om matjord, og det er det samme – en jord man kan dyrke mat i, enten direkte i form av korn eller grønnsaker, eller indirekte i form av beite til dyr.

Det er når man snakker om fruktbarhet at landbrukets grunnleggende biologiske karakter kommer frem. En av rockestjernene innenfor biologifaget er fotosyntesen, prosessen som vi foruten ikke kunne eksistert. I korte trekk er dette når en organisme, som regel en plante (det finnes unntak!), tar karbondioksid fra atmosfæren og vann fra bakken, og gjør om dette til energi til seg selv og oksygen tilbake til atmosfæren.

Fotosyntesen tar solenergi og omdanner denne til energi som biologisk liv på jorden kan gjøre seg nytte av. Alt liv avhenger av dette – det finnes ingen andre kilder til energi. Så først kommer planten og fotosyntesen, så dyr som spiser planter, og så dyr som spiser andre dyr. Dette er selvfølgelig rimelig enkelt fremstilt – det finnes jo for eksempel også sopp, og dessuten bakterier, som er a whole different ball game. Men går vi videre nå risikerer Småbrukeren å havne på tynn is, og der liker ikke Småbrukeren seg.

Altså – dette er naturen i et nøtteskall. Er du i skogen, er alt du ser av nåværende og tidligere biologisk liv der på grunn av fotosyntesen. Oljen vi tar opp av bakken, er et produkt av fotosyntese – planter og dyr som for lenge siden ble liggende på havets bunn og så videre. Det som er en enda mer uvanlig tanke enn dette, er at når du er i byen, er også alt du ser der et produkt av fotosyntese. All energi som er benyttet til å lage asfalt, betong, stål, glass, trevirke og så videre, kommer fra solen til syvende og sist. Menneskene som har gjort alt dette, hatt energi til å stå opp om morgenen, lage planer og gjennomføre dem, kan takke fotosyntesen for dette.

Grunnen til at jeg velger å terpe på dette ad nauseam er at det er viktig for å forstå fruktbarhet. Jordsmonnet er så komplisert at det er langt fra forstått fullt ut – enkelte vil mene at vi egentlig bare så vidt har begynt å forstå det. Man kan ta en femårig utdannelse ved universitet om bare jord, og fortsatt ikke forstå noenting.

I landbruket er det en generell sannhet at kunstgjødsel må til for å sikre fruktbarhet. Kunstgjødsel bygger på en tradisjon som i sin tid ble startet av Justus von Liebig (på midten av 1800-tallet en gang), en kjemiker som fant ut at de tre hovednæringsstoffene til planter er nitrogen, fosfor og kalium (forkortet NPK – P som i Phosphorous). Ideen er at bare man tilfører disse næringsstoffene, vil planter vokse, til og med i fravær av jord (et eksempel).

Problemet med kunstgjødsel er tosidig. For det første er det basert på finitte ressurser – vi er i ferd med å gå tom for fosfor til denne bruken, og nitrogenkomponenten kommer fra petroleumsvirksomhet. Kalium er jeg ikke sikker på, men det er dette internett er til for.

Det andre problemet er at kunstgjødsel tar form av salter som næringsstoffene er bundet i, og som deretter løses opp i jorda og blir tilgjengelig for plantene. Disse saltene gjør jorda lite gjestmild for annet liv enn plantene selv, og bidrar direkte til å redusere biologisk mangfold. Som konsekvens blir jordas iboende kompleksitet dramatisk redusert, med tildels ukjente konsekvenser – men en ting vet vi, og det er at jordas egen evne til å bygge seg selv opp og skape fruktbarhet etterhvert blir borte. Da har vi i praksis sand igjen.

Det er et interessant faktum å tenke på, neste gang en forkjemper for industrielt landbruk i Norge både argumenterer for vern av matjord og bruk av kunstgjødsel. I det lange løp gir det ingen mening overhode, og i det korte er det også uforsvarlig.

Jordas egen evne til å produsere fruktbarhet ble såvidt nevnt. Denne eksisterer vitterlig, siden vi jo har skoger og vill natur. Jordsmonnet ute i naturen er bygget opp over lang tid, ved at planter først ved fotosyntese bygger seg selv opp, og deretter blir fortært. Denne fortæringen er lettest å se for seg som at et beitedyr av en viss størrelse kommer spankulerende, og så tar et jafs av planten. Ut av andre enden av dyret kommer det vi vet, som er ypperlig næring for nye planter. Man skulle ikke tro det, men det er masse NPK i tiss og bæsj!

En annen mulighet er at planten blir brutt ned av andre, mindre åpenbare, men likefullt viktige organismer. Det kan være meitemark som spiser nedfall fra trær, bakterier i jorda som spiser organisk materiale eller lignende. Neste sesong kommer det nye planter, og de vokser godt i all meitemarkbæsjen og med de trivelige bakteriene, og etterhvert blir det mer og mer organisk materiale, og dermed mer og mer jord.

Felles for det hele er at grunnen til at dette kan fortsette i det tilsynelatende uendelige, er solen. Solens energi, gjort om av planter, bygger opp fruktbarhet. Siden vi vet det vi vet om oljens kobling til solen, skjønner vi straks også noe ganske interessant om kunstgjødsel også – dette er en lånt fruktbarhet med et snev av det absurde.

Alle prosessene er hittil beskrevet høyst overfladisk. Momenter ved dem er utelatt, og ting er helt sikkert også glemt. Poenget er å vise frem en helt annen måte å forstå naturen, en måte basert på naturens egen vitenskap – biologi.

Et biologisk landbruk, som etter Småbrukerens forstand er den eneste muligheten vi har, baserer seg på disse prosessene. Først må vi forstå dem overfladisk, og så studere dem nærmere, for å imitere dem og utnytte dem til vår egen fordel.

På denne måten kan vi optimalisere prosessen som leder til oppbygging av jordsmonnet. En måte er å bruke beitedyr på den måten de ville oppført seg i det ville – ofte i tette flokker, konstant på vandring. Ved hjelp av elektriske gjerder man flytter hver dag, kan man imitere dette og dermed stimulere beitevekster til bedre vekst uten kunstgjødsel. Når disse så blir beitet riktig, som følge av et kortvarig, intenst beitepress, fremfor å få et beite i en lengre periode, vokser beitevekstene kraftigere tilbake.

Da har vi oppnådd målet – å forstå prosessen og forbedre den, samtidig som vi bygger fruktbarhet. Spørsmålet om fruktbarhet kan dermed reduseres til et enkelt valg – skal vi hente fruktbarhet fra solenergi som ligger langt under bakken, eller skal vi hente den fra solenergien som skinner ned på jorda akkurat i dette øyeblikk? Virker som et enkelt valg, eller?

Dersom leseren etter dette innlegget synes at dette er interessant, eller for den saks skyld er helt uenig og mener at Småbrukeren er en halvstudert røver, oppfordrer jeg til å bruke forslagene under til videre lesning.

For Småbrukeren selv har det vært utrolig interessant å finne ut at på tiden til den gode Liebig, var det en helt annen teori som holdt paradigmet innenfor landbruk – teorien bygget på humus. Humus er i denne forstand nedbrutt organisk materiale av kombinert plante- og dyreopphav, som bidrar til fruktbarhet i jorden – som regel produsert ved hjelp av en komposteringsprosess. Dette paradigmet måtte gi tapt for den nye NPK-ideen, en idé som fikk kraftig vind i seilene på begynnelsen av 1900-tallet, da slutten på første verdenskrig fjernet markedet til produsenter av nitrogen til bruk i eksplosiver.

De som mener kunstgjødsel er uunngåelig, har en teknologisk syn på naturen. Småbrukeren, på sin side, mener at vi må ha en biologisk forståelse av naturen.

 

Relevante kilder/litteratur:
Karbon av Dag Hessen (Youtube)

Norsk Wikipedia – fotosyntese
Joel Salatin – Salad Bar Beef
Sir Albert Howard – An Agricultural Testament
TED – Allan Savory: How to fight desertification and green the world’s deserts

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s