Hva er egentlig industrielt landbruk?

Det kan ofte virke som at man mangler en god definisjon av hva man egentlig mener når man sier industrielt landbruk/industrilandbruk. For Småbrukeren, som har tenkt å bruke ganske mye ressurser på å kritisere denne typen landbruk og snakke om alternativer, er det åpenbart at vi trenger en avklaring.

Ordet industri har sin rot i latin, og betød opprinnelig hardtarbeidende, pliktoppfyllende og lignende. I den norske ordboken kan vi lese at det betyr “næringsvirksomhet som består i å bearbeide råstoff, særlig om fabrikkframstilling av varer”.

Om det er en fabrikk inne i bildet er det altså som oftest snakk om industri. Bearbeides det råstoff med sikte på å tjene penger på sluttproduktet, er dette også industri. Småbrukeren mener at dette oppsummerer det norske landbruksparadigmet på en god måte.

For hva annet kan vi kalle gårdsbruk som bruker mesteparten av tiden sin på å foredle råstoffer? Råstoffene er i landbrukssammenheng kraftfôr, kunstgjødsel og diesel – også kjent som eksterne innsatsfaktorer. I større og større grad kombineres disse faktorene for å produsere kalorier i Norge, og at en slik “gård” tilfeldigvis ligger på norsk grunn har ingen betydning. En slik gård kan bare forstås som en slags matfabrikk – input inn, output ut.

En slik gård benytter ikke ressursene der gården ligger. Altså – den gjør det også – men det er på ingen måte takket være disse ressursene at gården eksisterer. En slik gård tar heller ikke hensyn til sine lokale kretsløp, og eventuelle effekter gården har på miljøet, både lokalt og globalt. Dette har de også 100% til felles med en fabrikk.

Utfra debatten, kan det virke som at enkelte tror at størrelsen på driften er det som bestemmer hvorvidt landbruket er industrielt eller ikke. Det hadde jo vært fint om det var sånn, for da kunne man jo bare funnet denne grensen. I går hadde du 62 kyr, da var du ikke industriell – i dag har du 63: ren industri.

Det er ikke mengden i seg selv som er utslagsgivende for industri – ikke antall dyr, og heller ikke egentlig mengde innsatsfaktorer. Man kan tenke seg en svært økologisk drift, og så finner bonden det for godt å bruke kunstgjødsel på et jorde, et år. Er denne gården ikke lenger økologisk?

Det som bestemmer hvorvidt landbruket er industrielt, er tankegangen og metoden som ligger til grunn. Hva slags kultur og paradigme er det blant myndigheter og andre makter som bestemmer over landbruket? Hva slags metodikk ligger til grunn for driftsformene som faller innenfor denne kulturen, og hva slags historie har denne metodikken?

Det er ikke overraskende at det i den industrialiserte verden, også ofte (noe upresist) kalt Vesten, er det industrielle paradigmet som dominerer landbruket. Det ene som skiller seg ut for disse landene, og som har gjort dem velstående og høye på seg selv, er egentlig kun teknologisk fremgang.

Dermed blir det ikke vanskelig å forstå at også synet på naturen er teknologisk – …av natur. Det er dette som er industrielt landbruk – et landbruk som kommer ut av den industrialiserte verdens kulturarv, og som er basert på disse metodene.

Det finnes heldigvis alternativer.

Dessverre har ordet økologi blitt ødelagt av industrien. Ordet er oppbrukt i markedsføringssammenheng, og har fått mer en betydning i retning “hippie som bor på Sagene og skulle ønske alle kunne være snille mot hverandre”, fremfor hva det faktisk er – et naturvitenskapelig fag. I USA har dette gått så langt at de som driver med et “ikke-teknologisk” landbruk kan finne på å kalle seg beyond organic.

Uansett, dette er ikke poenget, og poenget er heller ikke at bare vi alle får tilbake hester, ljåer og husmenn så blir det riktig så fint. Teknologi har sin plass i landbruk, som et verktøy, selvfølgelig.

Problemet blir som sagt når man tror at naturen kan drives med en utelukkende teknologisk forståelse av den. Det går ikke an, man må ha en økologisk forståelse av den, siden økologi tross alt er faget som tar for seg nettopp dette – interaksjonen mellom levende vesener i økosystemer – og siden landbruk tross alt er å bruke økosystemene/naturen til å på en eller annen måte skaffe kalorier mennesker kan nyttigjøre seg.

Altså – alternativet til det rådende industrielle paradigmet, er et økologisk paradigme. Tankesettet i dette tilfelle er at vi kan imitere, og kanskje til og med forbedre, prosesser som allerede finner sted i naturen, og høste av overskuddet.

Til syvende og sist er landbruk bare en ting – å gjøre om solenergi til ting menneskelig næring. Tenk litt på det. Olje er lagret solenergi – for millioner av år siden levde det organismer i havet som hadde evnen til fotosyntese, og så ble disse spist av skalldyr. Etterhvert døde skalldyrene, og flere skulle det bli, før disse så ble sedimentert ned i berggrunnen og olje ble til. Dette setter kunstgjødselet vi kan produsere takket være petroleum i perspektiv.

Det nye landbruket, som før eller senere vil tvinge seg frem forresten – alle ressursene industrilandbruket er avhengige av er finitte, baserer seg på en økologisk forståelse av naturen; den eneste forståelsen av naturen.

Denne typen landbruk heter blant noen agroøkologi, og blant andre permakultur. Noen kaller det for regenerativt jordbruk, og andre igjen kaller det for økologi i praksis.

Det er dette som er fremtiden til landbruket, og heldigvis er Norge svært godt egnet for alle disse driftsformene.

 

Relevante kilder/litteratur:
Michael Pollan – The Omnivore’s Dilemma

TEDxCharlottesville – Joel Salatin: Cows, Carbon and Climate
TED – Allan Savory: How to fight desertification and green the world’s deserts
Grain – Hungry For Land
UNCTAD – Wake Up Before It’s Too Late

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s