Nei til industrilandbruk

Birger Svihus har i Aftenposten gitt motstandere av industrielt landbruk en gavepakke, i form av et innlegg som viser industrilandbrukets forkjempere sitt sanne jeg. Her er det noen som er serriøse, med beina godt planta i graset og hvor folk faktisk legger ned litt orntli arbe’ – er du ikke klar over at folk dævver i denna byn?

Og så er det vi andre da – naive hippier som drikker italienske kaffedrikker og gulrøtter på balkongen, som aldri har sett en elg drite eller tenkt en ærlig tanke. Her er det bare en ting som duger – skjerpings over hele fjøla folkens!

Her er et annet eksempel på et innlegg i industrilandbrukets favør, med en like fantasifull tittel, fra en av Birgers meningsfeller – Øystein Heggdal. Hvem vet hva slags interesser Heggdal eller Svihus har – de er sikkert gode mennesker som ønsker alt godt. Problemet i denne sammenheng er at det skal godt gjøres å være enige med dem, hvis man skrur på hjernen et halvt øyeblikk.

Å være tilhenger av industrielt landbruk kommer av en teknologisk forståelse av naturen. Det er som å oppdra barn (komplekst) etter reglene i fotball (enkle, selvom enkelte kanskje vil diskutere hvor enkelt dette med offside egentlig er). Bruk av naturen og dens levende vesener må forstås med faget som tar for seg dette – biologi – ikke noe man selv synes passer fint.

Det er to måter å betrakte menneskets rolle i naturen på – den antroposentriske og den økosentriske. Førstnevnte innebærer at mennesket er i sentrum, altså at alt avhenger av og er opp til mennesker når det kommer til økosystemet. Sistnevnte baserer seg på at økosystemet tar rollen til mennesket i det nevnte eksempelet.

Økologi er læren om hvordan levende organismer interagerer med hverandre og sitt miljø. Skillet vi har tatt for oss mellom et antroposentrisk og økosentrisk syn er filosofisk, men Birger later til å være over gjennomsnittet opptatt av at ting skal være vitenskapelige og freshe. Så for å glede ham, kan vi forsøke å gjøre dette litt mer seriøst enn sånn der tankeonani.

Dette som faget økologi tar for seg kan kalles for økosystemet, altså biosfæren, altså alt biologisk liv. Man kan helt fint snakke om isolerte økosystemer, men på overordnet nivå henger det hele sammen i ett stort system – verden. Dette systemet; nærmere bestemt dets evne til å omgjøre solenergi til kalorier vi kan benytte oss av, er menneskene totalt underkastet.

At en professor fra det som skal være Selve Universitetet på slike fagområder tilsynelatende ikke vet dette er oppsiktsvekkende. At samme professor tillater seg å fremstille økologi som uvitenskapelig, blir kanskje tatt litt lunkent imot blant eventuelle økologer med samme arbeidsgiver?

Vet du hva Birger Svihus? Du burde skamme deg.

Industrilandbruket er en av de største årsakene til verdens tre mest alvorlige miljøproblemer, her rangert etter alvorlighetsgrad:

Tap av biologisk mangfold, gjennom arealendringer, erosjon og monokulturer.

Forskyvning av nitrogenkretsløpet, på grunn av kunstgjødsel.

Global oppvarming, på grunn av ekstremt inneffektiv og stor bruk av innsatsfaktorer.

Den våkne leseren vil kanskje legge merke til at global oppvarming ikke er det mest alvorlige. Her har vi allerede mye å gå på. Tap av biologisk mangfold har allerede gått alt, alt for langt. Å være aggressivt mot industrielt landbruk er med andre ord hverken naivt eller uvitenskapelig. Grunnene til at Småbrukeren er mot industrielt landbruk er mangfoldige, og kan oppsummeres kort med følgende:

Industrielt landbruk har ingen positive sider.

De eneste som tjener på industrielt landbruk er næringsinteressene. Og kanskje folk som Birger Svihus? Småbrukeren kan hverken fatte eller begripe hvorfor det er så viktig for helt vanlige folk å forsvare store firmaers rett til å utnytte naturressursene i verden for å gjøre noen utvalgte få rike. Hva er dette for noe egentlig? Det minner om barneskolen, når man forsøker å være kompis med han store og sterke i klassen som kanskje ikke er helt emosjonelt stabil. Før eller senere spenner han bein på deg igjen, uansett hvor grei du er.

Småbrukeren er motstander av industrielt landbruk, fordi det finnes bedre alternativer.

Agroøkologi, regenerativt landbruk, permakultur, kall det hva du vil – et landbruk basert på vitenskapen som er økologi. Dette er fremtidens landbruk, hvor man bruker og forbedrer naturens egne prosesser. Du kan alltid piske en slave til å bære stein for deg, men forventet levealder går nok noe opp hvis man følger arbeidsmiljøloven.

Naturen klarer seg helt fint uten mennesker. Hvis økosystemet kollapser, kan livsgrunnlaget til den nakne apen bli borte. Men naturen blir ikke borte, den fortsetter. Du har kanskje hørt om dinosaurer?

Det dreier seg ikke om å verne miljøet – men om å verne menneskeheten.

 

Relevante kilder/litteratur:
Science – Planteary Boundaries: Guiding human development on a changing planet
TEDxCharlottesville – Joel Salatin: Cows, Carbon and Climate
TED – Allan Savory: How to fight desertification and green the world’s deserts
Grain – Hungry For Land
Proceedings of the Royal Society – Diversification Practices Reduce Organic to Conventional Yield Gap 
UNCTAD – Wake Up Before It’s Too Late

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s