GMO eller ikke-GMO: ikke et spørsmål

Til tider må man holde fast i noe for å ikke bli gal av alle stemmene i landbruksdebatten. En av “debattene” som virkelig får blodet til å koke er hvorvidt vi skal ha genmodifiserte organismer i landbruket eller ikke. I seg selv er genmodifisering fascinerende nok, men i landbrukssammenheng fremstilles det litt for ofte som et valg mellom den sikre undergang for verden slik vi kjenner den eller evig frelse. Nok pisspreik.

Dette er et 100% konstruert dilemma, og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Selvfølgelig skal vi ha genmodifisering. Selvfølgelig skal vi ikke bruke dette i landbruket. Er det så vanskelig å fatte?

Grunnene er like enkle som de som måtte mene noe annet er irriterende – veldig. Genmodifisering representerer teknologiske fremskritt med uant potensiale, hvor spesielt bruken i medisin kan trekkes frem som vital for vår moderne velferd. At ikke alle mennesker i verden har tilgang til slik velferd er en annen diskusjon, og forøvrig en som GMO-debattanter som regel hopper bukk over. Nok om det.

Grunnen til at vi ikke skal ha genmodifisering i landbruket er mye lettere å forstå enn den foregående problemstillingen: Det trengs simpelthen ikke.

For å forstå hvorfor det ikke trengs, må det først være forstått hvordan noen kan finne på å ta så feil at de mener det motsatte. Det er ikke riktig at genmodifisering ikke er bra for noen som helst – det er noen det er bra for. De eneste som virkelig digger genmodifisering er alle aktører innen industrielt landbruk, av noen kjent som Big Ag. 

I Norge er paradigmet innen landbruk allerede høyst industrielt, og det akselereres fortsatt i denne retning. Dersom folk ikke get their thinkin’ on så kommer genmodifisert mat hit også. Men det er ikke noe problem i forhold til all drittmaten som allerede er her.

Grunnen til at Gutteklubben Grei digger denne teknologien, som så mange andre, er at selskaper kan tjene store penger på teknologiimplementering. Bønder blir avhengige av forskjellige løsninger, og dermed diverse tjenester, og firmaene som leverer disse er sikret masse penger i overskuelig fremtid. Det er overraskende hvor vanskelig dette tilsynelatende er å forstå.

Heldigfaensvis finnes det alternativer, men forkjempere av disse har ikke helt samme tilgang til enorme propagandamaskinerier. Det eneste de kan gjøre, er å forsøke å bevisstgjøre forbrukeren og bonden, slik at de tar egne valg, basert på egen kunnskap. La oss håpe de får det til.

At industrielt landbruk, som bygger på en teknologisk forståelse av naturen, begynner å få konkurranse av litt smartere løsninger, nemlig en naturlig forståelse av naturen (også kjent som biologi), kan med hell sammenlignes med da man omsider forsto at lobotomi ikke var helt medisinsk forsvarlig after all.

Men Småbrukeren, vi kan da ikke bare spise elg og tyttebær og bo i lavvoer? Hvordan skal vi få nok mat til alle menneskene, vi blir jo bare flere og flere?

I dag er det nok mat til alle i verden og vel så det, den er bare feildistribuert, og de som har mye mat kaster latterlige mengder. Fakta faen – den høyeste graden av fakta.

Vi trenger ikke “mer” mat, men riktig produsert mat. En idé hadde jo vært å produsere maten der folk bor, istedenfor på svære fabrikker noen få steder, og så ha masse lastebiler som kjører den rundt. Men de som mener det er jo bare dumme hippier.

Hvilken form som er best av små, varierte bruk og industrielt landbruk er vanskelig å vurdere. Et av dem produserer mat av dårlig kvalitet med enorme mengder kjent forurensning i tillegg til et potensiale for en hel del ukjente negative effekter for økosystemet, baserer seg på at pengestrømmen går fra bygda og til byen og utarmer verdens ressurser helt uten hensyn til hvem som trenger hva og når.

Den andre modellen har potensiale til å sysselsette en hel del folk, reversere effektene av global oppvarming ved å fange opp karbon i jordsmonnet, bidra til økt biomangfold og dessuten rette opp nitrogenkretsløpet. Altså har det en positiv effekt på alle de tre største miljøproblemene verdens befolkning står overfor, samt det desidert største sosiale problemet vår generasjon vil oppleve – hvordan skal folk sysselsettes.

Spørsmålet er altså ikke genmodifisering eller ikke, men landbruk basert på teknologisk utnyttelse av naturen, eller landbruk basert på biologi. Dette burde være en no-brainer fra øverste hylle.

Når man i tillegg vet at industrielt landbruks viktigste argument – å produsere mye mat – ikke er sant – regenerativt landbruk produserer mer og bedre mat – så blir det helt komikveld å fortsette med denne driftsformen. Hallo på do lissom.

 

Relevant litteratur/kilder:
Rockström et al. – A Safe Operating Space for Humanity
UNCTAD – Wake Up Before It’s Too Late

Michael Pollan – The Omnivore’s Dilemma

Joel Salatin – Everything I Want To Do Is Illegal Early Retirement Extreme: The debt slave revolution won’t be televised  

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s