Hvorfor blir man gal av å lese om landbruk?

Grunnen til det er egentlig ganske enkel – det er alt for mye pisspreik. Spør du den ene så mener de det andre, og spør du noen andre så mener de det motsatte. La meg ta det fra begynnelsen – hva er egentlig landbruk?

Landbruk er når man bruker land til å fikse mat til mennesker. Det går forsåvidt an å gjøre det på andre måter også – man kan jakte og sanke, og som om ikke det var nok har man i dag så vidt begynt å fremstille syntetisk kjøtt i laboratorier, uten at jeg vet noe særlig om det. Eller er interessert i det.

Skulle man jaktet og sanket for å fø hele verdens befolkning, ville vi fått mye å gjøre, i hvert fall basert på egne jakterfaringer. Jeg har skutt noe vilt, det skal ikke stå på det, men det har i all hovedsak dreid seg om fugler, og mengden er av anekdotisk betydning i kostholdet mitt.

Tilbake til saken – landbruk. Her snakker vi traktor. Jorder, husdyr, bønder. Budeier, blomsterenger, fjordgløtt og fjøsmøner i solskinn. Landbruk dreier seg om noen få folk som produserer mat til resten av folket, som gjerne er mange flere enn disse få folkene.

Og færre blir det bare, skal vi tro på statistikkene. Det legges ned tusenvis av bruk hvert eneste minutt og det vil ingen ende ta. Om enn det er en liten overdrivelse, lar jeg meg alltid forbause over disse nedleggelsesratene – nå må det da snart bare være en håndfull igjen?

Man skulle tro at landbruk var den enkleste sak. Enten produserer du mat til deg selv, eller så skaffer du det fra andre ved å bruke penger du har tjent. Eventuelt kan du kanskje bytte til deg enkelte ting, men jeg skulle mene at penger er kommet for å bli i denne sammenhengen. Produserer du mye av en ting, kan du selge det du ikke trenger selv. Er dette så jævelig komplisert egentlig?

Alt det andre skjønner jeg ærlig talt ikke. Hvorfor skal Rimi-Hagen, Reitan-teitan og familien Johannson (som forøvrig er så lite offentlig kjent at jeg alltid må sjekke hvordan de staver navnet sitt), ha masse penger når alt de gjør er å drive skikkelig middelmådige butikker? Som i tillegg presterer å utgjøre en modell for kommunisme som hadde fått den mest hardbarka bolsjevik til å felle en tåre – ikke bare er utvalget det samme, men har du vært i en norsk matbutikk, vet du sånn cirka hvor tacokrydderet står i alle sammen.

Det er ikke til å fatte og/eller begripe. Like ubegripelig er det at vi føler at vi trenger myndighetene til å blande seg inn i valgene vi tar om hva vi skal spise og ikke. Hvis jeg har produsert en matvare og ønsker å selge den til en medborger på denne planet, er ikke det noe av det enkleste i hele universet å forstå? Jeg har for mye mat, han har for lite mat. Da løser vi det.

Neida, vi trenger en tilsynsmyndighet, en nasjonal politikk og dermed Edens hage for uoversiktlighet, kameraderi og total interessekonflikt. Akkurat det vi trenger. Når alt vi skal oppnå er å få satt noe spiselig på bordet.

Men da har vi omsider dekket alt, og kan begynne å diskutere løsninger – den gang så ettertrykkelig ei. Landbruk er ikke landbruk. Det finnes konvensjonelt landbruk, også kjent som industrielt landbruk eller kjemisk landbruk. Økologisk landbruk, herunder konvensjonelt-økologisk og faktisk økologisk, hvorav en er en merkevare og en annen representerer et helt annet paradigme. Ja! Det finnes ulike paradigmer innen landbruk! Tenk litt på det!

Uten å overraske noen, sier det seg kanskje selv at konvensjonelt landbruk er det mest utbredte i dag. Med på kjøpet får vi kjemisk industri, ødeleggelse av regnskogen (dette skaper riktignok arbeidsplasser – ittno er så gæli) og en hel rekke miljøproblemer. For ikke å snakke om en av de viktigste bidragsyterne til fortsatt oljeindustri. Jævelig mye arbeidsplasser med andre ord. Altså er det helt tilfeldig at det er dette paradigmet som dominerer i de såkalte industrilandene.

Uansett – var vi ferdige da? Nei – vi har ikke snakket om matindustrien. De som tilbereder maten for oss, slik at den blir velsmakende og tidsbesparende. Hvis vi med velsmakende mener full av fett og sukker, og tidsbesparende mener ikke tidsbesparende så.

Det vil si, det er unektelig kjapt å watte opp en grandis. Det er behagelig. Men er det sunt? Og hvor lang tid tar det å fikse en orntli pizza? Da mener jeg ikke første gang du prøver å gjøre det i hele livet ditt, men etter å ha fått det litt i fingrene. Å steke dem tar kortere tid enn å steke en grandis, med mindre du liker sinnsykt tykke pizzabunner da. Men det er en trade-off og mer er det ikke å si om den saken.

Det blir nok rikelig med anledninger til å snakke om hvor kjipt det er med industri. Hvem er det som egentlig har bestemt at det er bedre å være industriland enn utviklingsland? Den eneste vesentlige forskjellen er tilgangen på moderne helsetjenester. Det er alt. Tilgangen på moderne dingser som lyser og lager lyder har ingenting med livskvalitet å gjøre, og har ingenting å si.

Nå har jeg foretatt en hel haug med digresjoner og langt ifra blitt noe klokere på hva det er som skjer med landbruket. Men jeg har demonstrert hvorfor man blir gal av å lese om det – det er umulig å forstå. La meg, veiledet av sansene mine, avgjøre hva jeg skal og ikke skal spise selv. La meg avgjøre hva jeg skal betale for det selv, i samråd med selgeren. Ikke gjør denne transaksjonen mer komplisert.

Jeg er helt for at Reitan og Johannson skal være rike – det er ikke det. Det hadde bare vært fint om de kunne tjene pengene sine på å skape ekte verdier.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s