Økonomi for en moderne livsstil

I dag er alt tilsynelatende styrt av penger. Debatter går ut på en ting – lønner det seg? Hva vil det koste? Og ikke minst, hva vil vi tjene?

Økonomi er ryggraden i livsstilen vår. Hvor vi kommer fra og hva vi jobber med sier alt for ofte noe om hvem vi er, og ikke minst om hva slags økonomi vi har. Tjener du masse penger, har du råd til dyre ting, og har du det, så er det bra, for da ser andre opp til deg.

For noe vås. Jeg har til gode å møte noen som er lykkelige fordi de eier mange fine ting. De lykkelige menneskene jeg møter har oftere enn ikke langt dårligere økonomi enn snittet – en del av dem er sikkert under fattigdomsgrensen.

Penger er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv. For å oppnå de tingene du vil, kan penger ofte være nyttig – kan. Men å oppnå penger i seg selv er grunnleggende meningsløst for de aller fleste.

Mennesker er snåle, siden vi gjerne bruker opp nøyaktig det vi tjener, uavhengig av hvor mye vi tjener. En eneforsørger som tjener 350 000 kr (riktignok ikke netto!), og en advokat som tjener oppunder millionen, har gjerne samme resultatregnskap – 0.

En vil kanskje innvende at advokaten bruker penger på hytte, bil og båt, mens aleneforelderen bruker det på bleier og matvarer – det ene er uunngåelig og nødvendig og det andre er overdådig luksus. En kjører Opel Astra fra 1998, og en kjører Mercedes SUV med V8.

Ser man bort fra statusen vi gjerne assosierer med nypolerte Mercer versus Opel med parkeringshusbulk, oppfyller disse to tingene samme behov – transport. Advokaten tjener mye, altså bruker han mye, og vice versa. De to oppnår den samme nytten.

Det samme går for boligen til advokaten – en villa i rett bydel. Selv om advokaten tjener en god del penger, er det ingenting ved dette faktum som gjør at vedkommende trenger en stor villa – penger oppbevares dessuten som regel ikke som kontanter, og i hvert fall ikke i store nok mengder til at man skulle behøve 300 kvm.

Altså er nytten av de respektive boligene den samme – ly fra vær og vind; et sted å lage mat og innta denne, hvile og kanskje underholde seg selv (eller; få tiden til å gå).

Forskjellen mellom disse to personene og livsstilene målt i nytte er nesten ingen. Det psykologiske aspektet ved det – hvordan en kanskje føler seg vellykket og fantastisk, mens den andre motsatt, er en annen sak. Men deres penger og dertil forbruk gir samme nytte.

Poenget mitt er at man nesten uansett klarer å bruke opp alle pengene man tjener, og at det å ha dårlig råd først og fremst er en livsstil. Det kan høres kontroversielt ut, men det går alltid an å bruke færre penger. Senker man forbruket, øker man resultatet i sin personlige økonomi, og dermed muligheten til å ha penger å bruke på ting en faktisk liker, fremfor det samfunnet forventer av en, i kraft av ens “klasse”.

“Men en alenemor kan vel for faen ikke bare senke forbruket sitt!” Nja, kan hun ikke det? Jeg tror det som egentlig menes med et slikt utsagn er “En aleneforsørger kan ikke senke forbruket sitt uten å måtte gå ut av komfortsonen sin.” Det er nok mer sant.

Trenger du å bruke penger på uteliv? Hvor mye? Boutgiftene – bor du i Oslo? Er det virkelig den billigste løsningen landet vårt har å by på? Verden? Lager man billig og sunn mat fra bunnen av, eller går det i ferdigmat fra industrien? Industrien skal ha betalt vet du, det er ikke billig med masse maskiner og ansatte. Det som er billig, er å steke en hel kylling, for så å lage noen konge sandwicher med restekjøtt og deretter en finfin suppe på skroget.

Bil – det er dyrt det. Kan du reise kollektivt? Flytte til et like dyrt sted, men innenfor gangavstand til jobb og butikk? En ferie kan være en pakketur på noen uker, eller en hyttetur med noen venner – kjenner ikke alle noen med en hytte? Hva koster egentlig et telt om dagen? Å feriere hjemme er ingen dum idé, hvis man tenker på hvor mye tid man bruker på å ha råd til boligen sin – da kan det være greit å få brukt den til noe som ikke involverer lukkede øyne.

Det er ingenting som tilsier at det blir flere ressurser i verden, eller færre folk om beina. Omstillingen begynner nå. Dette innebærer ikke å ofre en luksuriøs livsstil for å leve som en asket, det innebærer å frigjøre seg fra gammeldagse ideer om at man ikke fortjener et godt liv om man ikke har slitt i 40 år først.

Det er ingen offer inne i bildet i det hele tatt faktisk, så lenge man ser bort fra ens egne overbevisninger. Generelle sannheter, samfunnets doktriner. Gjør sånn, ellers blir du sånn. Hvorfor?

Begrensninger fostrer kreativitet. Om vi ikke skaper nå, når skal vi da skape noe? Hvilken verden vil vi egentlig leve i? Er den forenelig med å spise dårlig mat, leve i en sky av stress, eller å pendle i kø hver dag?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s