Landbruket trenger asylsøkeren!

Hva er det egentlig vi er vitne til med denne flyktningekrisen, og hvordan er det relevant for landbrukeren og landbruket?

Det er rimelig å anta at flyktninger flest er folk, og sånn sett skikkelige folk. Noen diskusjon rundt deres hensikter har ingen hensikt – de som gruppe omfatter garantert både de største genier og de verste røvere, slik som alle utsnitt av folk flest. I dag prater vi mest om hvor sannsynlig det er at vi blir oversvømmet av røvere, men hva med smartingene?

Ingen har tenkt på denne eventyrlige muligheten, og den er høyst reell. Tør jeg nevne Zlatan? Det er ikke uten grunn at EM-kvaliken gikk som den gikk.

Mennesker er svært tilbøyelige til å prate om alt som er vondt og vanskelig. Det holder bare å ta en tur til din lokale post-i-butikk, fiskemottak eller avisforhandler; er det ikke det ene som er fryktelig, så er det jammen det andre. Sånn er det med flyktninger også – er de ikke terrorister, så kommer de saktens til å ruinere oss.

Ruinen kommer, det tror jeg så gjerne, men det har vi klart å stelle i stand helt selv. For noen år siden la SSB frem sitt såkalte flyktningeregnskap, og Carl og co jublet for at det de alltid har visst endelig var bevist – flyktninger lønner seg ikke.

De så bort fra småtteri som at dette er mennesker, og at “lønnsomheten” dermed ikke kan stå som eneste variabel, samtidig som at dette faktum er grunnen til at de ikke lønner seg. På sikt vil disse folka bli som deg og meg: nordmenn, ulønnsomme i sin natur.

Intellektuell kriminalitet til side, problemet er altså ikke utlendinger, men velferdsstaten og dens økonomi. Stort sett hva som helst av det staten tar seg til, koster mer enn det bringer inn, og landbruket er forresten et utmerket eksempel.

Dersom vi tillater oss å en avantgardistisk tankegang, for eksempel at flyktninger kan være en ressurs fremfor en pest og en plage, og at vi først og fremst ser muligheter heller enn begrensninger ved “strømmen”, så kunne vi løst flere problemer med bare noen få smekk. Da kunne vi spurt dem om hva det er de vil, hvor de kommer fra og hvorfor de reiste.

Svarene vil være at de reiste fra krig og elendighet, brukte det siste de hadde av energi og penger her i verden på å komme seg dit beina deres ville ta dem. Mot alle odds. Jeg gidder ikke beskrive dette noe mer – overskygges disse faktum av ens ego får man ha lykke til videre med livet.

Så – over til vår sak: landbruket og bygdene sliter. Folk med ambisjoner har for lengst flyttet til byene og hus står tomme, gårder vokser igjen. Bygdedyret får fritt spillerom og selv sutrekulturen godtar ikke nye meldinger. Vil du sutre i dag, får du starte din egen jævla klubb. Ikke tro at du er noe.

Apropos: Er det sånn overalt? Nei. Er alle bygdefolk sånn? Nei. Er dette en reell problemstilling mange steder? Ja.

Hva kan man gjøre? Vel, bygdene over hele landet kunne tatt imot flyktninger og brukt dem som en ressurs. Det er eksempler på kommuner med så vellykket integrering at 100% av de ankomne kommer direkte ut i full jobb. Samtidig, mens det ikke er ufattelig mange av disse eksemplene, så har vi derimot ufattelig mange kommuner. Her er det bare å kjøre på.

Dette er en ypperlig sjanse for norske kommuner å profilere seg som fremadrettede, nytenkende og ressurssterke – typiske fremmedord i kommunepolitikken. Hvis man ikke vil ha kommunesammenslåing, nytter det ikke å syte over det. Da blir du først i køen. Kan du derimot slå i bordet med at du driver et velsmurt maskineri av verdiskapning, kulturutvikling og humanitært arbeid, så har man forutsetningene for å bli lyttet til. Tro det eller ei.

Skal vi ha landbruk i Norge, trenger vi folk til å jobbe med det. Hvor er de regionale sentrene for etterutdanning til nyankomne flyktninger? Hvor er den praktiskrettede norskundervisningen i melkefjøsene? Gi bønder et dugelig tilskudd hvis de tar inn en asylpraktikant.

“Den kommende generasjonen” får en ny klang. Kommende – over grensen. Skal vi ha et solid, sammenvevet og bærekraftig samfunn, nytter det ikke med fremmedfiendtlighet og mistenkeliggjøring. Det er helt sant – da oppnår man helt andre ting.

Landbruket trenger all nyskapning det kan få, og bør tuske til seg denne uutnyttede ressurser før noen andre lukter lunta. Min egen mistenkelighet gjør at jeg tror disse folka alltids skal klare å flytte på både spade og greip, når de en gang har spasert til Norge.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s